diskré
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
diskré (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som ikke merkes så mye, som ikke utmerker seg, som ikke påkaller unødig oppmerksamhet
- Tapetene var veldig diskrée, og forstyrret ikke opplevelsen av maleriene.
- som kan opptre fortrolig, ettertenksom, stille, dempet
- Hotellportieren var svært diskré.
- noe som ikke henger sammen med noe annet, som eksisterer for seg selv
- (topologi) en mengde hvori hvert punkt har en omgivelse hvis snitt med mengden kun gir det opprinnelige punktet; en mengde der det alltid kan sies å finnes en "minste avstand" (som er større enn null) mellom to punkt
Etymologi[rediger]
Fra gammelfransk discret, fra latin discretus, fra preteritum partisipp av discernere.
Uttale[rediger]
Andre former[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett, med eller uten bortfall av aksent i bøyd form) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
diskré | diskré | diskré | diskrée | diskrée | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
diskré | diskré | diskré | diskree | diskree | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
diskré | diskré | diskré | diskré | diskré | (bokmål/riksmål/nynorsk) |