edel

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Edel

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

edel (bokmål/riksmål/nynorsk) (intetkjønn edelt; flertall edle; komparativ edlere; superlativ edlest)

  1. av et spesielt slag, renere i sin essens; opphøyd, forfinet
    Vinen var av et edelt merke.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk/lavtysk eller gammelhøytysk edil eller adal; avledet fra adel

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
edel edel edelt edle edle (bokmål/riksmål/nynorsk)


Oversettelser[rediger]

  • engelsk: noble
  • tysk: edel

Avledede termer[rediger]