eneste

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

eneste (Bokmål/Riksmål)

  1. som det bare finnes én av; som bare forekommer én gang
    De mistet sin eneste sønn i en bilulykke.
    Så deg løs - det er eneste gangen du blir myndig.
  2. som bare finnes i et lite, overskubart anta..
    De var de eneste gjestene i lokalet.
  3. alene om å skille seg ut / være verdt å legge merke til
    Det eneste som skjedde på hytta, var at Ola falt i vannet.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Opprinnelig superlativ av ene

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
eneste eneste eneste eneste eneste (Bokmål/Riksmål)


Oversettelser[rediger]