Hopp til innhold

eneste

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

eneste (bokmål/riksmål)

  1. som det bare finnes én av; som bare forekommer én gang
    De mistet sin eneste sønn i en bilulykke.
    Så deg løs - det er eneste gangen du blir myndig.
  2. som bare finnes i et lite, overskubart anta..
    De var de eneste gjestene i lokalet.
  3. alene om å skille seg ut / være verdt å legge merke til
    Det eneste som skjedde på hytta, var at Ola falt i vannet.

Andre former

[rediger]

Uttale

[rediger]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi

[rediger]

Opprinnelig superlativ av ene

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
eneste eneste eneste eneste eneste (bokmål/riksmål)


Oversettelser

[rediger]


Referanser

[rediger]