eneste

Norsk

Adjektiv

eneste (bokmål/riksmål)

1. som det bare finnes én av; som bare forekommer én gang

   De mistet sin eneste sønn i en bilulykke.

   Så deg løs - det er eneste gangen du blir myndig.

2. som bare finnes i et lite, overskubart anta..

   De var de eneste gjestene i lokalet.

3. alene om å skille seg ut / være verdt å legge merke til

   Det eneste som skjedde på hytta, var at Ola falt i vannet.

Andre former

• einaste (nynorsk)

Etymologi

Opprinnelig superlativ av ene

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
eneste	eneste	eneste	eneste	eneste	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: only en(en), single en(en) fransk: seul fr(fr), unique fr(fr)

nederlandsk: enig nl(nl) svensk: enda sv(sv) tysk: einzig de(de), einzeln de(de)