erte

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

erte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

å gjøre noe slemt

Etymologi[rediger]

norrønt erta

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å erte, erta ertar erta har erta ert, erte, erta ertande ertast (Nynorsk)


å erte erter erta har erta ert ertende ertes (Bokmål)


å erte erter ertet har ertet ert ertende ertes (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]