erte

Norsk

Verb

erte (bokmål/riksmål/nynorsk)

å gjøre noe slemt

Etymologi

norrønt erta

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å erte, erta	ertar	erta	har erta	ert, erte, erta	ertande	ertast	(nynorsk)
å erte	erter	ertet	har ertet	ert	ertende	ertes	(bokmål)
å erte	erter	ertet	har ertet	ert	ertende	ertes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• tirre
• mobbe

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: tease en(en), make fun of en(en) svensk: reta sv(sv)

tysk: necken de(de), ärgern de(de)