forankre

Norsk

Verb

forankre (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bruke et anker for å få en båt, et skip eller lignende til å stå stille
2. bruke en jernbolt eller lignende for å stabilisere konstruksjoner, for eksempel ved å feste en skrue til en vegg og et møbel for at møbelet ikke skal vippe
3. (overført) se i sammenheng med og knytte til en grunnleggende tekst, som et lovverk eller en religiøs tekst

Etymologi

Fra tysk verankern; for- + ankre

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å forankre, forankra	forankrar	forankra	har forankra	forankr, forankre, forankra	forankrande	forankrast	(nynorsk)
å forankre	forankrer	forankra	har forankra	forankr, forankre	forankrende	forankres	(bokmål)
å forankre	forankrer	forankret	har forankret	forankr, forankre	forankrende	forankres	(bokmål/riksmål)

Avledede termer

• forankring

Oversettelser

bruke et anker for å feste en båt

engelsk: anchor en(en)

svensk: förankra sv(sv)

Referanser

• «forankre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «forankre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.