forløse
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
forløse (bokmål/riksmål/nynorsk)
- frigjøre, sette løs fra noe som binder en
- Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp
av jord og berg, av ånd og kropp!– «Jeg er det dikt», Inger Hagerup
- Vekk meg! Forløs meg! Løft meg opp
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å forløse, forløsa | forløser | forløste | har forløst | forløs, forløse, forløsa | forløsande | forløsast | (nynorsk) |
| å forløse | forløser | forløste | har forløst | forløs | forløsende | forløses | (bokmål/riksmål) |