forlegge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

forlegge (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. rote bort, legge noe et sted for å så glemme hvor
    Hjelp! Jeg har forlagt nøklene mine!
  2. forflytte og/eller stasjonere militære enheter
    Troppene er forlagt i utkanten av byen.
  3. utgi aviser, bøker og lignende
    Aschehoug har forlagt flere av bøkene til Jules Verne.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Andre former[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Etymologi[rediger]

for- + legge

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sterk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å forlegge forlegger forla har forlagt forlegg forleggende (bokmål/riksmål)
å forlegge forlegg forla har forlagt forlegg, forlegge forleggande (nynorsk)

Oversettelser[rediger]