formell

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

formell (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som passer ved viktigere anledninger og sammenhenger, karakterisert av et striktere, mindre impulsivt og mer kontrollert og diskret oppførsel, ofte med en viss reduksjon av følelsesmessige reaksjoner til fordel for oppførsel etter forutbestemte regler
    • Jeg rakte frem hånden, men hun sa: «Vi trenger vel ikke å være så formelle». Så ga hun meg en rask klem og forsvant ut døren og ut av syne, men ikke av sinn. 
      – Stengetid, Erlend Pape Nordtorp
  2. som er relatert til offisielle regler og retningslinjer, følger vedtatte prosedyrer og regler
    • «Vel, jeg har sagt det jeg kom for å si. Og det er sant, du vil antakelig få høre om ganske kort tid at jeg har lagt inn en formell søknad om å få komme tilbake til kriminalavdelingen. Tror du jeg har noen mulighet?» 
      – Etterspill, Peter Robinson

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
formell formell formelt formelle formelle (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
formell meir formell mest formell (nynorsk)
formell mer formell mest formell (bokmål/riksmål)

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

formell

  1. formell

Grammatikk[rediger]

Bøyning av formell  Positiv Komparativ Superlativ
Attributivt
Ubestemt
entall
Felleskjønn formell formellare  
Intetkjønn formellt
Bestemt
entall
Hankjønn formelle formellaste
Alle formella
Flertall formella
  Predikativt
Entall Felleskjønn formell formellare formellast
Intetkjønn formellt
Flertall formella
Kan også gradbøyes med mer og mest.
Adverbsavledning formellt