Hopp til innhold

forsake

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

forsake (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være uten; avstå fra
    Jeg måtte nok forsake all moro da jeg ble alenemor, det var aldri mulig å ta seg fri.

Etymologi[rediger]

Fra middelnedertysk

Andre former[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

  • å forsake djevelen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å forsake, forsaka forsakar forsaka har forsaka forsak, forsake, forsaka forsakande forsakast (nynorsk)


å forsake forsaker forsaka har forsaka forsak forsakende forsakes (bokmål)


å forsake forsaker forsaket har forsaket forsak forsakende forsakes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Beslektede termer[rediger]

forsakelse



Engelsk[rediger]

Verb[rediger]

forsake (tredje person entall presens forsakes, presens partisipp forsaking, preteritum forsook, perfektum partisipp forsaken)

  1. forsake

Uttale[rediger]

  • IPA: /'foɻseɪk/