forsake
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]forsake (bokmål/riksmål/nynorsk)
- være uten; avstå fra
- Jeg måtte nok forsake all moro da jeg ble alenemor, det var aldri mulig å ta seg fri.
Etymologi
[rediger]Fra middelnedertysk
Andre former
[rediger]- forsage (bokmål/riksmål)
Faste uttrykk
[rediger]- å forsake djevelen
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å forsake, forsaka | forsakar | forsaka | har forsaka | forsak, forsake, forsaka | forsakande | forsakast | (nynorsk)
|
| å forsake | forsaker | forsaka | har forsaka | forsak | forsakende | forsakes | (bokmål)
|
| å forsake | forsaker | forsaket | har forsaket | forsak | forsakende | forsakes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]- Engelsk: forsake
- Svensk: försaka
Beslektede termer
[rediger]
Engelsk
[rediger]Verb
[rediger]forsake (tredje person entall presens forsakes, presens partisipp forsaking, preteritum forsook, perfektum partisipp forsaken)
- forsake
Uttale
[rediger]- IPA: /'foɻseɪk/