forsake
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
forsake (bokmål/riksmål/nynorsk)
- være uten; avstå fra
- Jeg måtte nok forsake all moro da jeg ble alenemor, det var aldri mulig å ta seg fri.
Etymologi[rediger]
Fra middelnedertysk
Andre former[rediger]
- forsage (bokmål/riksmål)
Faste uttrykk[rediger]
- å forsake djevelen
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å forsake, forsaka | forsakar | forsaka | har forsaka | forsak, forsake, forsaka | forsakande | forsakast | (nynorsk)
|
| å forsake | forsaker | forsaka | har forsaka | forsak | forsakende | forsakes | (bokmål)
|
| å forsake | forsaker | forsaket | har forsaket | forsak | forsakende | forsakes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
- Engelsk: forsake
- Svensk: försaka
Beslektede termer[rediger]
Engelsk[rediger]
Verb[rediger]
forsake (tredje person entall presens forsakes, presens partisipp forsaking, preteritum forsook, perfektum partisipp forsaken)
- forsake
Uttale[rediger]
- IPA: /'foɻseɪk/