forsake

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

forsake (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. være uten; avstå fra
    Jeg måtte nok forsake all moro da jeg ble alenemor, det var aldri mulig å ta seg fri.

Etymologi[rediger]

Fra middelnedertysk

Andre former[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

  • å forsake djevelen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å forsake forsakar forsaka har forsaka  forsake / forsaka / forsak forsakande (Nynorsk)
å forsake forsaker forsaka har forsaka forsak forsakende (Bokmål)
å forsake forsaker forsaket har forsaket forsak forsakende (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]

Beslekta ord[rediger]

forsakelse



Engelsk[rediger]

Verb[rediger]

to forsake (tredje person entall presens forsakes, presens partisipp forsaking, preteritum forsook, perfektum partisipp forsaken)

  1. forsake

Uttale[rediger]

  • IPA: /'foɻseɪk/