forsyne

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Verb[edit]

forsyne eller forsyne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å sørge for at noen får det de trenger, (jevn) tilførsel av noe.
    Renseanlegget har kapasitet til å forsyne hele byen med drikkevann.
  2. (refleksivt) Ta for seg av noe, skaffe seg noe uten å være beskjeden.
    Ja, bare forsyn dere!
    Etter tredveårskrigen mistet Spania mye makt, og det ble mulig for andre land å forsyne seg av de portugisiske og spanske koloniene.

Etymologi[edit]

Av forsyn, egentlig «sørge for» eller «syne for».[1]

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å forsyne, forsyna forsyner forsynte har forsynt forsyn, forsyne, forsyna forsynande forsynast (nynorsk)
å forsyne forsyner forsynte har forsynt forsyn forsynende forsynes (bokmål/riksmål)

Faste uttrykk[edit]

Synonymer[edit]

Oversettelser[edit]

Referanser[edit]


Dansk[edit]

Verb[edit]

forsyne

  1. forsyne

Etymologi[edit]

Av forsyn, egentlig «sørge for».[1]

Referanser[edit]