frankisk

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

frankisk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som har med språket frankisk eller frankerne å gjøre.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
frankisk frankisk frankisk frankiske frankiske (bokmål/riksmål/nynorsk)

Substantiv[rediger]

frankisk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (språk, utellelig) Et utdødd, germansk språk talt i det gamle Frankerriket før år 800.
  2. (språk, utellelig) Betegnelse på en moderne, høytysk dialekt som tales i Franken.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) frankisk frankisken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]