Hopp til innhold

frankisk

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

frankisk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som har med språket frankisk eller frankerne å gjøre.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
frankisk frankisk frankisk frankiske frankiske (bokmål/riksmål/nynorsk)

Substantiv

[rediger]

frankisk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (språk, utellelig) Et utdødd, germansk språk talt i det gamle Frankerriket før år 800.
  2. (språk, utellelig) Betegnelse på en moderne, høytysk dialekt som tales i Franken.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) frankisk frankisken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

[rediger]