fremhevet
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]fremhevet (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som er løftet frem, aktivt satt som mer synlige enn andre elementer
- Dette er etter min mening ensbetydende med at spørsmålet avgjøres på grunnlag av en norm, som knytter den rettsfølge det gjelder, til en situasjon eller et faktum karakterisert ved alle de fremhevede omstendigheter. – Forelesninger over rettsfilosofi, Frede Castberg, 1965
- Dette er etter min mening ensbetydende med at spørsmålet avgjøres på grunnlag av en norm, som knytter den rettsfølge det gjelder, til en situasjon eller et faktum karakterisert ved alle de fremhevede omstendigheter.
Andre former
[rediger]Etymologi
[rediger]fremheve + -t, preteritum partisipp av fremheve
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| fremhevet | fremhevet | fremhevet | fremhevede | fremhevede | (bokmål/riksmål) |
| fremhevet | fremhevet | fremhevet | fremhevete | fremhevete | (bokmål) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| fremhevet | mer fremhevet | mest fremhevet | (bokmål/riksmål) |
Verb
[rediger]fremhevet
- bøyningsform av fremheve