germansk

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

germansk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. det tidligere språket som språk som engelsk, tysk og norsk har utviklet seg fra; urgermansk
  2. germanske språk; gruppe språk innen den indoeuropeiske språkfamilien, utviklet fra urgermansk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) germansk germansken Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Sammensetninger[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

germansk (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. som gjelder det historiske området Germania, germanere eller germanske språk
  2. tysk, relatert til Tyskland
    • Ellers går det for det meste i mildt pastellfargede, softfokusert vestkystsvermerier med ulike grader av sydendisco og germansk synthpop i ettersmaken, formsydd pop i glatt og syntetisk materiale perfekt tilpasset bandets visjonær og visuelle spydspiss. 
      Anmeldelse av Penthouse Playboys, Sven Ove Bakke, Dagbladet

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
germansk germansk germansk germanske germanske (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
germansk meir germansk mest germansk (Nynorsk)
germansk mer germansk mest germansk (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

germansk

  1. germansk

Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

germansk

  1. germansk

Grammatikk[rediger]

Bøyning av germansk  Positiv
Attributivt
Ubestemt
entall
Felleskjønn germansk
Intetkjønn germanskt
Bestemt
entall
Hankjønn germanske
Alle germanska
Flertall germanska
  Predikativt
Entall Felleskjønn germansk
Intetkjønn germanskt
Flertall germanska
Gradbøyes med mer og mest.
Adverbavledning