høykant

Norsk[rediger]

høykant m (bokmål), c (riksmål)

Posisjon der noe er satt eller plassert vertikalt, med den korteste eller minste siden nedover.
Brettet står på høykant bak krukkene på benken.

Kan du rotere bildet slik at det vises på høykant?
(overført) Sinnstilstand hvor man lett blir forstyrret.
Før forestillingen var nervene på høykant hos noen hver av elevene.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(ein/en) høykant	høykanten	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

med korteste side ned