hele

Norsk

Adjektiv

hele

1. bøyningsform av hel

Verb

hele (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gro, leges, bli bra

   Såret helte raskt.

2. oppbevare eller omsette tjuvegods

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hele, hela	helar	hela	har hela	hel, hele, hela	helande	helast	(nynorsk)
å hele	heler	hela	har hela	hel	helende	heles	(bokmål)
å hele	heler	helet	har helet	hel	helende	heles	(bokmål/riksmål)

Beslektede termer

• heler
• heleri

Oversettelser

gro, leges

tysk: heilen de(de)

oppbevare eller omsette tjuvegods

tysk: hehlen de(de)

Referanser

• «hele» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «hele» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.