inderlig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

inderlig (bokmål/riksmål)

  1. oppriktig, ment av hjertet

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

inder + -lig

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
inderlig inderlig inderlig inderlige inderlige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
inderlig meir inderlig mest inderlig (nynorsk)
inderlig mer inderlig mest inderlig (bokmål/riksmål)

Adverb[rediger]

inderlig (bokmål/riksmål)

  1. Forsterkende; absolutt, i stor grad.
    • Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
      og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
      Du må ikke tåle så inderlig vel
      den urett som ikke rammer dig selv!
      Jeg roper med siste pust av min stemme:
      Du har ikke lov til å gå der og glemme!
       
      – «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, 1937.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

inder + -lig