inhalere

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

inhalere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. puste inn; suge luft, tobakksrøyk el.l. ned i lungene,

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å inhalere, inhalera inhalerer inhalerte har inhalert inhaler, inhalere, inhalera inhalerande inhalerast (nynorsk)
å inhalere inhalerer inhalerte har inhalert inhaler inhalerende inhaleres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]