jage

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

jage (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. følge etter, være på jakt etter
    • Nå kan fuglen jage
      rundt i himmelen med lyst.
       
      – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
    føle seg som et jaget dyr

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å jage, jaga jagar jaga har jaga jag, jage, jaga jagande jagast (Nynorsk)


å jage jager jaga har jaga jag jagende jages (Bokmål)


å jage jager jaget har jaget jag jagende jages (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

jakte, forfølge

Oversettelser[rediger]