jage
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
jage (bokmål/riksmål/nynorsk)
- følge etter, være på jakt etter
- Nå kan fuglen jage
rundt i himmelen med lyst.– «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
- føle seg som et jaget dyr
- Nå kan fuglen jage
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å jage, jaga | jagar | jaga | har jaga | jag, jage, jaga | jagande | jagast | (nynorsk)
|
| å jage | jager | jaga | har jaga | jag | jagende | jages | (bokmål)
|
| å jage | jager | jaget | har jaget | jag | jagende | jages | (bokmål/riksmål) |