jammer

Norsk

Substantiv

jammer m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. det å jamre, klagende lyder, jamring,

   De sang en vise om sjømannens jammer og død

   • Skal dei daa alle upp brenne, seg sjølve til Jammer og Spott? 
     – Arne Garborg, Haugtussa

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) jammer	jammeren	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

• tysk: Jammer de(de)
• engelsk: wailing en(en), engelsk: wail en(en)

Afrikaans

Interjeksjon

jammer

1. beklager, unnskyld, sorry

Se også

• verskoon my