jammer
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
jammer m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det å jamre, klagende lyder, jamring,
- De sang en vise om sjømannens jammer og død
- Skal dei daa alle upp brenne, seg sjølve til Jammer og Spott?
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ein/en) jammer | jammeren | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
Oversettelser[rediger]
Afrikaans[rediger]
Interjeksjon[rediger]
jammer