kiffen

Fra Wiktionary

Tysk[rediger]

Verb[rediger]

  1. (slang) røyke hasj eller marihuana

Etymologi[rediger]

Avledet av substantivet Kif, fra marokkansk arabisk كيف (kīf). via engelsk kif

Grammatikk[rediger]

Bøyninger av kiffen
Perfektum partisipp gekifft Hjelpeverb haben
Presens Preteritum Konjunktiv I Konjunktiv II Imperativ
ich kiffe kiffte kiffe kiffte
du kiffst kifftest kiffest kifftest kiff
er, sie, es kifft kiffte kiffe kiffte
wir kiffen kifften kiffen kifften
ihr kifft kifftet kiffet kifftet kifft
sie, Sie kiffen kifften kiffen kifften kiffen Sie


Synonymer[rediger]

Hyperonymer[rediger]