klokskap
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
klokskap m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Fra norrønt klókskapr. Sammensatt av klok + -skap.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ein/en) klokskap | klokskapen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |