klokskap

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

klokskap m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å være klok, lur, smart.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt klókskapr. Sammensatt av klok + -skap.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) klokskap klokskapen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer[rediger]