kome
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]kome (nynorsk)
- røre seg i retning mot, nærme seg
- Vent, så kjem eg.
- -seg, bli frisk, kvikne til
- Ho kom seg til slutt.
- slutta av ei rørsle eller ei reise, vera framme ved målet
- Endeleg kom du!
- endra stode eller tilhøve
- hende, skje
- Etter påske kjemer pinse.
- ha orgasme (særleg kvinnelig)
- Det var like før ho kom.
- leggje fram, foreslå
- Kom med ein betre idé.
Andre former
[rediger]komme (bokmål/riksmål/nynorsk)
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å kome | kjem | kom | har kome | , kome | (nynorsk) | ||
| kjemer | (nynorsk) | ||||||
| å koma | , koma | (nynorsk) | |||||