konsekrere

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

konsekrere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å erklære noe for å være hellig; innvie.
    Presten konsekrerte vinen og brødet før nattverden.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å konsekrere, konsekrera konsekrerer konsekrerte har konsekrert konsekrer, konsekrere, konsekrera konsekrerande konsekrerast (nynorsk)
å konsekrere konsekrerer konsekrerte har konsekrert konsekrer konsekrerende konsekreres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra latin con- + sacrare



Dansk[rediger]

Verb[rediger]

konsekrere

  1. konsekrere