konsekvent

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

konsekvent (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som holder seg til samme prinsipp for alt/alle; gjør det likt.
    Jeg må være konsekvent i fraværsføringa, ellers blir det veldig lett urettferdig for noen.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
konsekvent konsekvent konsekvent konsekvente konsekvente (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
konsekvent meir konsekvent mest konsekvent (nynorsk)
konsekvent mer konsekvent mest konsekvent (bokmål/riksmål)

Antonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

konsekvent (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som gjøres på en konsekvent måte, følger samme prinsipp.
    Hun fulgte konsekvent sin egen alternative plan.

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

konsekvent

  1. konsekvent

Adverb[rediger]

konsekvent

  1. konsekvent


Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

konsekvent

  1. konsekvent

Grammatikk[rediger]

Bøyning av konsekvent  Positiv Komparativ Superlativ
Attributivt
Ubestemt
entall
Felleskjønn konsekvent konsekventare  
Intetkjønn konsekvent
Bestemt
entall
Hankjønn konsekvente konsekventaste
Alle konsekventa
Flertall konsekventa
  Predikativt
Entall Felleskjønn konsekvent konsekventare konsekventast
Intetkjønn konsekvent
Flertall konsekventa
Kan også gradbøyes med mer og mest.
Adverbsavledning konsekvent

Adverb[rediger]

konsekvent

  1. konsekvent