korkje

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Konjunksjon[rediger]

korkjeeller (nynorsk)

  1. danner sammen med eller en konjunksjon som binder sammen to nektinger
    Han fekk korkje vått eller tørt.
    Eg har korkje tid eller råd.

Faste uttrykk[rediger]

  • korkje det eine eller det andre
  • korkje fugl eller fisk

Andre former[rediger]

Oversettelser[rediger]