Hopp til innhold

korkje

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Konjunksjon

[rediger]

korkjeeller (nynorsk)

  1. danner sammen med eller en konjunksjon som binder sammen to nektinger
    Han fekk korkje vått eller tørt.
    Eg har korkje tid eller råd.

Faste uttrykk

[rediger]
  • korkje det eine eller det andre
  • korkje fugl eller fisk

Andre former

[rediger]

Oversettelser

[rediger]