koselig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
koselig (bokmål/riksmål)
- Følelse av å ha det komfortabelt og fint, som tiltaler en følelsesmessig, innebærer ofte kontakt med andre mennesker (sosialt).
- En kan ligge på en bro og se vannet strømme forbi. Eller løpe, eller vasse gjennom en myr i de røde støvlene. Eller krype sammen og lytte til regnet på taket. Det er svært lett å ha det koselig. – Sent i november, Tove Jansson
- En kan ligge på en bro og se vannet strømme forbi. Eller løpe, eller vasse gjennom en myr i de røde støvlene. Eller krype sammen og lytte til regnet på taket. Det er svært lett å ha det koselig.
Etymologi[rediger]
Andre former[rediger]
- koseleg (nynorsk)
Merknad om nynorsk[rediger]
Etter at Språkrådet gjorde 2012-rettskrivinga si gjeldende, er det ikke lenger Språkrådet-godkjent å skrive «koselig» på nynorsk — en må skrive «koseleg».
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| koselig | koselig | koselig | koselige | koselige | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| koselig | koseligere | koseligst | (bokmål/riksmål) |