kulminere

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kulminere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. nå høydepunktet, toppe seg
    Hans dårlige humør kulminerte da han bare to dager etter å ha mistet jobben fikk vite at kona i flere år hadde hatt et forhold til hans bror.

Uttale[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kulminere, kulminera kulminerer kulminerte har kulminert kulminer, kulminere, kulminera kulminerande kulminerast (nynorsk)
å kulminere kulminerer kulminerte har kulminert kulminer kulminerende kulmineres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]