kulminere

Norsk

kulminere (bokmål/riksmål/nynorsk)

nå høydepunktet, toppe seg
Hans dårlige humør kulminerte da han bare to dager etter å ha mistet jobben fikk vite at kona i flere år hadde hatt et forhold til hans bror.

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å kulminere, kulminera	kulminerer	kulminerte	har kulminert	kulminer, kulminere, kulminera	kulminerande	kulminerast	(nynorsk)
å kulminere	kulminerer	kulminerte	har kulminert	kulminer	kulminerende	kulmineres	(bokmål/riksmål)

nå høydepunktet