kø

Norsk

Wikipedia

Substantiv

kø m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Rekke av personer, biler eller objekter som står eller er plassert bak hverandre

   Jeg kom for sent på jobben i dag, for jeg sto over en halvtime i kø.

   Hvis du vil ha mat, får du stille deg bakerst i køen!

2. (biljard) I biljard, stokk til å støte kulene med; biljardkø
3. (datastruktur) Abstrakt datastruktur for midlertidig lagring av data, objekter eller hendelser som skal tas ut én etter én for å bli prosessert
4. Tournure; pute eller stålstativ for å få damenes kjoler til å stå litt ut bak, brukt på 1800-tallet
5. Hårpisk, stram nakkeflette, europeisk herremote på 1700-tallet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kø	køen	køar	køane	(nynorsk)
en kø	køen	køer	køene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Rekke av personer, biler eller objekter etter hverandre

engelsk: queue en(en) fransk: queue fr(fr) f, file d’attente fr(fr) f

svensk: kö sv(sv)

I biljard, stokk til å støte kulene med

fransk: queue fr(fr) f

svensk: kö sv(sv)

Abstrakt datastruktur for midlertidig lagring av data, objekter eller hendelser

engelsk: queue en(en)

svensk: kö sv(sv)

tournure — se tournure

hårpisk — se hårpisk