lute

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

lute (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Verb 1[rediger]

  1. helle, bøye seg mot en side
    Han måtte lute seg framover for å komme gjennom den lave døra.
    Treet luter ut over kanten på stupet.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å lute lutar luta har luta  lute / luta / lut lutande (Nynorsk)
å lute luter luta har luta lut lutende (Bokmål)
å lute luter lutet har lutet lut lutende (Bokmål/Riksmål)
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å lute luter lutte har lutt lut (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Verb 2[rediger]

  1. behandle med lut

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å lute lutar luta har luta  lute / luta / lut lutande (Nynorsk)
å lute luter luta har luta lut lutende (Bokmål)
å lute luter lutet har lutet lut lutende (Bokmål/Riksmål)

Portugisisk[rediger]

Verb[rediger]

lute

  • Første person entall konjunktiv presens av lutar.
  • Tredje person entall konjunktiv presens av lutar.
  • Tredje person entall imperativ av lutar.