lute

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

lute (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Verb 1[rediger]

  1. helle, bøye seg mot en side
    Han måtte lute seg framover for å komme gjennom den lave døra.
    Treet luter ut over kanten på stupet.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lute, luta lutar luta har luta lut, lute, luta lutande lutast (Nynorsk)


å lute luter luta har luta lut lutende lutes (Bokmål)


å lute luter lutet har lutet lut lutende lutes (Bokmål/Riksmål)
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lute, luta luter lutte har lutt lut, lute, luta lutande lutast (Nynorsk)
å lute luter lutte har lutt lut lutende lutes (Bokmål/Riksmål)

Verb 2[rediger]

  1. behandle med lut

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lute, luta lutar luta har luta lut, lute, luta lutande lutast (Nynorsk)


å lute luter luta har luta lut lutende lutes (Bokmål)


å lute luter lutet har lutet lut lutende lutes (Bokmål/Riksmål)

Portugisisk[rediger]

Verb[rediger]

lute

  1. Første person entall konjunktiv presens av lutar.
  2. Tredje person entall konjunktiv presens av lutar.
  3. Tredje person entall imperativ av lutar.