lute

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

lute (bokmål/riksmål/nynorsk)

Verb 1[rediger]

  1. helle, bøye seg mot en side
    Han måtte lute seg framover for å komme gjennom den lave døra.
    Treet luter ut over kanten på stupet.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lute, luta lutar luta har luta lut, lute, luta lutande lutast (nynorsk)


å lute luter luta har luta lut lutende lutes (bokmål)


å lute luter lutet har lutet lut lutende lutes (bokmål/riksmål)
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lute, luta luter lutte har lutt lut, lute, luta lutande lutast (nynorsk)
å lute luter lutte har lutt lut lutende lutes (bokmål/riksmål)


Verb 2[rediger]

  1. behandle med lut

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lute, luta lutar luta har luta lut, lute, luta lutande lutast (nynorsk)


å lute luter luta har luta lut lutende lutes (bokmål)


å lute luter lutet har lutet lut lutende lutes (bokmål/riksmål)

Referanser[rediger]



Portugisisk[rediger]

Verb[rediger]

lute

  1. Første person entall konjunktiv presens av verbet lutar.
  1. Tredje person entall konjunktiv presens av verbet lutar.
  1. Tredje person entall imperativ av verbet lutar.