mumle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

mumle (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. snakke lågt slik at andre har vanskeleg for å oppfatte kva ein seier

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å mumle, mumla mumlar mumla har mumla muml, mumle, mumla mumlande mumlast (Nynorsk)


å mumle mumler mumla har mumla muml mumlende mumles (Bokmål)


å mumle mumler mumlet har mumlet muml mumlende mumles (Bokmål/Riksmål)

Synonym[rediger]

Omsetjingar[rediger]