på tide

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adverb[rediger]

tide (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som det passer å gjøre eller starte med på gitt tidspunkt.
    • Det er på tide, på tide, på tide, på tide, på tide, på tide å stå opp! 
      – «God morgen Norge», Vinni
  2. (ironisk) som burde skjedd for lenge siden

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Adverb[rediger]

tide

  1. på tide