plukke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

plukke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. samle sammen ved å ta opp ett og ett element
    Kan du plukke noen blomster og putte de i en vase til å ha på bordet?
  2. røre forsiktig, ta på, uten å ha noe spesielt formål
    • De inntok resten av måltidet stort sett i taushet (det vil si, han inntok, mens hun plukket i maten sin) slik som de eldre parene man så iblant, som ikke engang ville møte hverandres blikk. 
      – En by i brann, Garth Risk Hallberg

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å plukke, plukka plukkar plukka har plukka plukk, plukke, plukka plukkande plukkast (nynorsk)


å plukke plukker plukka har plukka plukk plukkende plukkes (bokmål)


å plukke plukker plukket har plukket plukk plukkende plukkes (bokmål/riksmål)

Faste uttrykk[rediger]

Sammensetninger[rediger]