prektig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

prektig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som har en viss klasse over seg, skiller seg ut på en positiv måte
    • Svalene visste ikke noe, men storken så tenksom ut, nikket med hodet og sa: "Jo, jeg tror det! Jeg møtte mange nye skip da jeg fløy fra Egypt; på skipene var prektige mastetrær, jeg tør si at det var dem, de luktet av gran; jeg kan hilse mange ganger, de kneiser, de kneiser!" 
      – «Grantreet», H.C. Andersen

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
prektig prektig prektig prektige prektige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
prektig prektigere prektigest (bokmål/riksmål)
prektig prektigare prektigast (nynorsk)

Synonymer[rediger]