prippen
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
prippen (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som lett blir støtt, som velger en moralistisk eller estetisk offerrolle, smaksmessig sårbar
Synonymer[rediger]
fisefin, nærtakende, sær, moralistisk, snerpete
Etymologi[rediger]
Fra nedertysk.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
prippen | prippen | prippent | pripne | pripne | (bokmål/riksmål) |
prippen | prippen | prippe | pripne | pripne | (nynorsk) |
prippi | pripne | pripne | () |