prippen

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

prippen (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som lett blir støtt, som velger en moralistisk eller estetisk offerrolle, smaksmessig sårbar
    Min tante er meget prippen.
    Hør på den pripne røya.
    Nå framstår du som ganske prippen.

Synonymer[rediger]

fisefin, nærtakende, sær, moralistisk, snerpete

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
prippen prippen prippent pripne pripne (bokmål/riksmål)
prippen prippen prippe pripne pripne (nynorsk)
prippi pripne pripne ()

Oversettelser[rediger]