provosere

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

provosere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. noen til å bli irritert eller sint
  2. forårsake en reaksjon; utløse
    En sprengning kan provosere frem et ras.

Etymologi[rediger]

Av latin provocare: pro- («frem-») + vocare («kalle»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å provosere, provosera provoserer provoserte har provosert provoser, provosere, provosera provoserande provoserast (nynorsk)
å provosere provoserer provoserte har provosert provoser provoserende provoseres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]