refleksiv

Norsk

Adjektiv

refleksiv (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. tilbakevisende

   Refleksivt verb, som krever det refleksive pronomenet seg

Etymologi

Fra middelalderlatin reflexivus, fra latin reflexus, Perfektum partisipp passiv av reflectō («jeg snur meg tilbake», «jeg reflekterer»), fra re- («mot», «igjen») + flectō («jeg snur», «jeg bøyer»).

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
refleksiv	refleksiv	refleksivt	refleksive	refleksive	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

tilbakevisende

engelsk: reflexive en(en)

svensk: reflexiv sv(sv) tysk: reflexiv de(de)