refleksiv

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

refleksiv (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. tilbakevisende
    Refleksivt verb, som krever det refleksive pronomenet seg

Etymologi[rediger]

Fra middelalderlatin reflexivus, fra latin reflexus, Perfektum partisipp passiv av reflectō («jeg snur meg tilbake», «jeg reflekterer»), fra re- («mot», «igjen») + flectō («jeg snur», «jeg bøyer»).

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
refleksiv refleksiv refleksivt refleksive refleksive (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Oversettelser[rediger]