søkje
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
søkje (nynorsk)
- Oppsøkje, prøve å oppnå
- Eksempelsetning
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (uregelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å søkje | søker | søkte | har søkt | , søkje | (nynorsk) | ||
| å søkja | , søkja | (nynorsk) | |||||
Andre former[rediger]
- søke (bokmål)