safran

Norsk

Substantiv

Wikipedia

Safran

safran m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (krydder, utellelig) Krydder bestående av de tørkede arrene fra safrankrokusen, et av verdens mest kostbare krydder.

Etymologi

Fra arabisk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) safran	safranen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

kostbart krydder

afrikaans: saffraan af(af) dansk: safran da(da) engelsk: saffron en(en) fransk: safran fr(fr) m

spansk: azafrán es(es) m svensk: saffran sv(sv) n tsjekkisk: šafrán cs(cs) m

---

Dansk

Substantiv

safran c eller n

1. (krydder, utellelig) safran

---

Fransk

Substantiv

safran m (flertall safrans)

1. (krydder) safran

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

• IPA: /sa.fʁɑ̃/

Beslektede termer

• safranier