sjonglere

Norsk

Animasjonsfremstillling av sjonglering.

Verb

sjonglere (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å kaste flere ting opp i lufta, for å så ta dem imot igjen og gjenta dette kontinuerlig, som underholdning.

   Klovnen brukte appelsiner til å sjonglere med.

2. (overført) Å koordinere flere ting, ha oversikt over eller klare flere ting på en gang.

Etymologi

Fra latin joculari («å spøke»)

Synonymer

• (2) ha mange baller i lufta

Avledede termer

• sjonglering

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å sjonglere, sjonglera	sjonglerer	sjonglerte	har sjonglert	sjongler, sjonglere, sjonglera	sjonglerande	sjonglerast	(nynorsk)
å sjonglere	sjonglerer	sjonglerte	har sjonglert	sjongler	sjonglerende	sjongleres	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

kaste flere ting opp i lufta for å ta imot igjen, underholdning

engelsk: juggle en(en) esperanto: ĵongli eo(eo) finsk: jongleerata fi(fi) fransk: jongler fr(fr) interlingua: jocular ia(ia)

italiensk: giocolare it(it) nederlandsk: jongeleren nl(nl) svensk: jonglera sv(sv) tsjekkisk: žonglovat cs(cs) tysk: jonglieren de(de)

koordinere flere ting samtidig

engelsk: juggle en(en)

tysk: jonglieren de(de)