skjønne

Norsk

Verb

skjønne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. forstå, ved å bruke sitt skjønn

Etymologi

Fra norrønt skynja. Se også islandsk skynja

Synonymer

• begripe
• fatte
• forstå
• innse

Grammatikk

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å skjønne	skjønner	skjønte	har skjønt	skjønn	skjønnende	skjønnes	(bokmål/riksmål)
å skjønne	skjønner	skjønte	har skjønt	skjønn, skjønne	skjønnande	skjønnast	(nynorsk)

Oversettelser

forstå;innse

afrikaans: verstaan af(af) dansk: forstå da(da), begribe da(da), skønne da(da) (noe annerledes konnotasjon, mer likt bedømme, anse) engelsk: understand en(en), comprehend en(en) nederlandsk: verstaan nl(nl), begrijpen nl(nl), snappen nl(nl)

nordsamisk: árvidit se(se), árvidan se(se) portugisisk: perceber pt(pt), entender pt(pt), compreender pt(pt) tysk: verstehen de(de) svensk: förstå sv(sv)

Adjektiv

skjønne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av skjønn

Referanser

• «skjønne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «skjønne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).