skjønne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

skjønne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. forstå, ved å bruke sitt skjønn

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å skjønne skjønner skjønte har skjønt skjønn skjønnende skjønnes (Bokmål/Riksmål)
å skjønne skjønner skjønte har skjønt skjønn, skjønne skjønnande skjønnast (Nynorsk)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

skjønne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. bøyningsform av skjønn