skjønne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

skjønne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. forstå, ved å bruke sitt skjønn

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å skjønne skjønner skjønte har skjønt skjønn skjønnende skjønnes (bokmål/riksmål)
å skjønne skjønner skjønte har skjønt skjønn, skjønne skjønnande skjønnast (nynorsk)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

skjønne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av skjønn