skjønne

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Verb[edit]

skjønne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. forstå, ved å bruke sitt skjønn

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å skjønne skjønner skjønte har skjønt skjønn skjønnende skjønnes (bokmål/riksmål)
å skjønne skjønner skjønte har skjønt skjønn, skjønne skjønnande skjønnast (nynorsk)

Synonymer[edit]

Oversettelser[edit]

Adjektiv[edit]

skjønne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av skjønn