skjelne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

skjelne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. avgjøre saker der det kan være vanskelig å se forskjeller
    Det er viktig å skjelne mellom de som synes faget er vanskelig, og de som ikke har forsøkt.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å skjelne, skjelna skjelner skjelnte har skjelnt skjeln, skjelne, skjelna skjelnande skjelnast (nynorsk)
å skjelne skjelner skjelnte har skjelnt skjeln skjelnende skjelnes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]