skjelne

Norsk

Verb

skjelne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. avgjøre saker der det kan være vanskelig å se forskjeller

   Det er viktig å skjelne mellom de som synes faget er vanskelig, og de som ikke har forsøkt.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å skjelne, skjelna	skjelner	skjelnte	har skjelnt	skjeln, skjelne, skjelna	skjelnande	skjelnast	(nynorsk)
å skjelne	skjelner	skjelnte	har skjelnt	skjeln	skjelnende	skjelnes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

avgjøre saker der det kan være vanskelig å se forskjeller

dansk: skelne da(da) esperanto: distingi eo(eo)

fransk: distinguer fr(fr) svensk: skilja sv(sv)