snakkande
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
snakkande (nynorsk)
- som snakkar, pratar
- som er mottakelig for samtale
- Men her la Øyingen seg i samtalen, han tykte vel han hadde funne ein person som var snakkande til. – Noveller i Samling, Jakob Sande, 1974
- Men her la Øyingen seg i samtalen, han tykte vel han hadde funne ein person som var snakkande til.
Andre former[rediger]
- snakkende (bokmål/riksmål)
Ordsoge[rediger]
Presens partisipp av snakke
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubunden | Bunden | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Eintal | Fleirtal | ||||
| Hankjønn | Hokjønn | Inkjekjønn | |||
| snakkande | snakkande | snakkande | snakkande | snakkande | (nynorsk) |
Gradbøyes ikke