spandere

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

spandere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å betale for andre
    Vi vil spandere middag på restauranten for dere.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å spandere, spandera spanderer spanderte har spandert spander, spandere, spandera spanderande spanderast (nynorsk)
å spandere spanderer spanderte har spandert spander spanderende spanderes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]