streke
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
streke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- sette eller tegne en eller flere streker.
- Hun streka under de viktigste ordene i teksten.
Etymologi[rediger]
Fra substantivet strek.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å streke, streka | strekar | streka | har streka | strek, streke, streka | strekande | strekast | (nynorsk)
|
å streke | streker | streka | har streka | strek | strekende | strekes | (bokmål)
|
å streke | streker | streket | har streket | strek | strekende | strekes | (bokmål/riksmål) |