stykke

Norsk

Substantiv

stykke n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. liten bit
2. kunstnerisk verk som kan fremføres; skuespill, musikalsk verk, eller lignende
   • Trettitre ganger sang den ett og samme stykke, og den ble ikke trett Folk hadde gjerne hørt den forfra igjen, men keiseren mente at nå skulle også den levende nattergalen synge litt – men hvor var den? Ingen hadde lagt merke til at den var fløyet ut av det åpne vinduet, bort til de grønne skoger. 
     – «Nattergalen», H.C. Andersen
3. arbeidsoppgave

Faste uttrykk

når det kommer til stykket, stykke for stykke, to alen av samme stykke

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
stykke	stykket	stykker	stykkene	(bokmål/riksmål)
stykke	stykket	stykker	stykka	(bokmål)
eit stykke	stykket	stykke	stykka	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

bit

engelsk: piece en(en) esperanto: peco eo(eo)

fransk: morceau fr(fr) m (de) interlingua: pecia ia(ia) nederlandsk: stuk nl(nl) n, stukje nl(nl) n tysk: Stück de(de) n

kunstnerisk verk som kan fremføres

engelsk: play en(en) fransk: pièce fr(fr) f

nederlandsk: werk nl(nl) n, kunstwerk nl(nl) n, stuk nl(nl) n, kunststuk nl(nl) n tysk: Stück de(de) n

Referanser

• «stykke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «stykke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.