supplicate

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Engelsk[rediger]

Verb[rediger]

supplicate (tredje person entall presens supplicates, presens partisipp supplicating, preteritum og perfektum partisipp supplicated)

  1. å be en ærlig og ydmyk bønn
  2. å spørre eller be om ydmykelse eller ærlighet.

Etymologi[rediger]

fra latinsk supplicare, kommer fra supplex, som betyr å søke etter nåde.