Hopp til innhold

supplicate

Fra Wiktionary

Engelsk

[rediger]

Verb

[rediger]

supplicate (tredje person entall presens supplicates, presens partisipp supplicating, preteritum og perfektum partisipp supplicated)

  1. å be en ærlig og ydmyk bønn
  2. å spørre eller be om ydmykelse eller ærlighet.

Etymologi

[rediger]

fra latinsk supplicare, kommer fra supplex, som betyr å søke etter nåde.