tåpelig

Norsk

Adjektiv

tåpelig (bokmål/riksmål)

1. (om person ell. dyr) dum, uintelligent
2. (om situasjon ell. handling) absurd, meningsløs

Etymologi

Av tåpe + -lig.

Andre former

• tåpeleg (nynorsk)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
tåpelig	tåpelig	tåpelig	tåpelige	tåpelige	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
tåpelig	tåpeligere	tåpeligst	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

meningsløs

dansk: tåbelig da(da) engelsk: ridiculous en(en), preposterous en(en)

svensk: fånig sv(sv), befängd sv(sv) tysk: verdreht de(de)

Referanser

• «tåpelig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «tåpelig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).