telefoni

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

telefoni m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Bruk av utstyr for stemmekommunikasjon over avstand, ved hjelp av telefoner, det å bruke telefoner til å overføre lyd med.
  2. Studiet av og læren om det å bruke telefoner.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) telefoni telefonien Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Avledede ord[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]