telefoni

Norsk

Substantiv

telefoni m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Bruk av utstyr for stemmekommunikasjon over avstand, ved hjelp av telefoner, det å bruke telefoner til å overføre lyd med.
2. Studiet av og læren om det å bruke telefoner.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) telefoni	telefonien	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Avledede termer

• fasttelefoni
• IP-telefoni
• mobiltelefoni

Se også

• telefon, fasttelefon, IP-telefon, mobiltelefon

Oversettelser

Bruk av utstyr til stemmeoverføring, det å bruke en telefon

dansk: telefoni da(da) c engelsk: telephony en(en)

fransk: téléphonie fr(fr) f