torturere

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

torturere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å gjøre slik at noen blir påført betydelig og gjerne systematisk smerte; utsette for tortur.
    • Ingen må torturerast, pinast eller straffast på umenneskeleg eller nedsetjande vis. 
      – Menneskerettfråsegna, artikkel 5

Etymologi[rediger]

Sammensatt av tortur + -ere.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å torturere, torturera torturerer torturerte har torturert torturer, torturere, torturera torturerande torturerast (nynorsk)
å torturere torturerer torturerte har torturert torturer torturerende tortureres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]