torturere
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
torturere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å gjøre slik at noen blir påført betydelig og gjerne systematisk smerte; utsette for tortur.
- Ingen må torturerast, pinast eller straffast på umenneskeleg eller nedsetjande vis. – Menneskerettfråsegna, artikkel 5
- Ingen må torturerast, pinast eller straffast på umenneskeleg eller nedsetjande vis.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å torturere, torturera | torturerer | torturerte | har torturert | torturer, torturere, torturera | torturerande | torturerast | (nynorsk) |
å torturere | torturerer | torturerte | har torturert | torturer | torturerende | tortureres | (bokmål/riksmål) |