triangle

Fransk

Substantiv

triangle m (flertall triangles)

1. (geometri) trekant
2. (musikkinstrument) triangel

Etymologi

Fra latin triangulus.

Beslektede termer

triangle équilatéral triangle isocèle triangle rectangle triangle de Pascal

triangle sphérique triangulaire triangulation trianguler

Uttale

IPA: /tʁi.jɑ̃ɡl/

Lyd (Frankrike, Paris)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).